Utbrenthet del 1 – folkesykdommen ingen har en kur mot

Dette er en tema-artikkel i 2 deler. Første artikkel (del 1) er «Utbrenthet – folkesykdommen ingen har en kur mot». Det er denne du nå leser. Her skal jeg omtale «fenomenet utbrenthet», og hvorfor vi må ta det på alvor. Andre artikkel (del 2) er «Hvordan få en som er utbrent tilbake i jobb» , og her går jeg nøyere inn på mine metoder.

Jeg har lenge ønsket å skrive innlegg om temaet utbrenthet. Artikkelen som trigget dette hos meg stod på trykk i VG før jul under tittelen: Ni tidlige tegn på at du blir utbrent.

I dette innlegget skal jeg kommentere det jeg nå vil omtale som den etablerte norske folkesykdommen, da utbrenthet som tilstand langt i fra er nytt lengre. Selv om det ikke er nytt: Det som ikke har forandret seg noe særlig er hvor farlig tilstanden fremdeles er. Ikke minst hvor ille det kan bli for den rammede hvis vi lar utbrentheten få utvikle seg.

Klikk her for mer info om hva jeg tilbyr

Blogg om mental helse

Før vi går videre inn på temaet utbrenthet: Jeg har nå begynt å blogge. Dette fordi jeg mener mental helse fremdeles er et uhyre tabubelagt tema. Derfor kjenner jeg på en trang til å kommentere en del av det jeg ser står skrevet i media på feltet. Dette fortalte jeg mer om i innlegget der jeg presenterte meg selv: Hei, mitt navn er Stein Kvalheim.

Jeg kommer til å blogge om ulike ting her i bloggen. De gangene jeg skriver lengre innlegg om et spesifikt tema (slik som nå) kaller jeg spalten «Stein Kvalheim kommenterer».

Les mer

Hei, mitt navn er Stein Kvalheim

Dette bildet er hentet fra artikkelen «Slik får du bedre flyt både på jobb og privat» fra Ledernytt september 2018.

Jeg har nå bestemt meg for å begynne å blogge om mental trening og mental helse.

Ny bloggspalte: Stein Kvalheim kommenterer

Grunnen til at jeg ønsker å blogge er sammensatt: 1) Først og fremst fordi mental helse fremdeles er et ukjent og noe tabubelagt tema. Jeg vil løfte dette temaet frem og opp i lyset. 2) Videre ser jeg det er behov for å kommentere en del av det jeg ser står skrevet i media på feltet. 3) Jeg ønsker også å adressere noen av de erfaringene jeg har fra min praksis og samhandling med mennesker i snart over 20 år som mentaltrener og coach.

Neste innlegg tenkte jeg å fokusere på en VG artikkel om utbrenthet som sto på trykk for noen dager siden. Først vil jeg introdusere meg selv, slik at du kan bli litt bedre kjent med meg.

Les mer

2018: Omtale og sitater i KK

I 2018 har jeg blitt omtalt 4 ganger som fagperson i kvinnemagasinet KK. I disse omtalene er er det fire hovedtema innen mentaltrening som går igjen: Mestring, viljestyrke, konkurranseinstinkt og samvittighet. Her har jeg samlet informasjonen.

Les mer

Stilt overfor et umulig valg? Her er 7 spørsmål du bør stille deg selv

Et av de mest grunnleggende spørsmålene for oss mennesker er å veksle mellom trangen til å søke trygghet (men da å oppleve kjedsomhet) og det å oppsøke risiko (med potensiale for lykke/utvikling).

Hva velger du? Det trygge, men «kjedelige» eller det risikofylte men ekstatiske? Ofte virker valget umulig.

Still deg selv disse spørsmålene

Hvis du har kommet til et slikt veiskille i livet hvor du føler at du må ta et «umulig» valg, da bør du stille deg selv følgende kontrollspørsmål:

Hvilke umiddelbare følelser oppstår hos deg hvis jeg sier til deg: «Gå for det trygge, bli der du er». Kjenn på det du føler da. Kan du klare å leve med det «offeret» resten av livet?
Hvem i livet ditt vil bli påvirket av ditt valg? Hvordan blir deres nye situasjon hvis du går for det utrygge valget ditt? Er det verd det, for dem?
Hva er det du risikerer – worst case scenario? Kan du leve videre, lykkelig med valget ditt, til tross for om disse skulle inntreffe?
Har du noen hensyn å ta, utenfor deg selv, som bør påvirke valget ditt? Hva forteller disse hensynene deg?
Hvor mange ganger har du kjent på dette nå? Er dette en gjentagende ting og problemstilling du kommer opp i – at du må velge mellom dette? Velger du «alltid» det trygge? Hvis du går for det utrygge denne gang – hvor «galt» er/føles det valget? Se deg selv og situasjonen utenifra.
Er du (og dine nærmeste) villige til å betale prisen – altså det det koster å ta det utrygge valget, men som gjør at du kan trives på lang sikt? Har du satt opp en slagplan for gjennomføringen?
Venter du på at livet skal skje, uten å gjøre noe aktivt selv? Hvordan kan du innstille livet ditt – og tankene dine, i dag, nå, for å unngå slike dilemma i fremtiden?

Er du en av de som nå går og henter penn og papir og skriver ned dine svar, ja – da er du på rett vei.

Fokuser på ditt “Why” (=målet)

Så hva gjør du? Ingen andre enn deg selv kan hjelpe deg å ta det endelige valget, men et råd er å fokusere et skritt lenger enn selve valget – og altså på et mål du har satt deg utover dette – som ligger langt der fremme.

– Veien blir lettere å gå dersom du fokuserer på målet, og ikke hindringene. Men det er ikke nødvendigvis enkelt, likevel.

Tør du?

Jeg tør ikke, jeg kan ikke. Hørtes det kjent ut?

Lagd av Morten Wærø fra www.kubrix.no

Gå ned i vekt med Mental Trening

Forbered deg godt
– Hvis du streber etter noe «annet» som en følge av å bli tynn eller å ha den perfekte kroppsformen, så er det grunn til å vurdere det på nytt igjen. Du vil bli skuffet om du ikke fikk den følelsen du forventet av vektnedgangen og vil raskt gå opp i vekt igjen, sier mental trener Stein Kvalheim til KK.

MAT: Spis næringsrik mat som er bra for kroppen din. FOTO: Shutterstock
For å forberede deg til en vektnedgang, må du først skifte holdning til deg selv og din relasjon til mat:
– Spiser du mat for «kos» eller ernæring? Heller du i deg mat på grunn av lite energi og fordi du «må» ha påfyll? Mat skal ha nytelse i seg, men må også ha næring. Du skal gå fra mat for munn, altså kortsiktig tilfredsstillelse, til mat for kropp, altså næring, forklarer Kvalheim.

I tillegg vil det hjelpe å forbedre søvnen. Sørg for å legge deg tidlig nok, og få nok hvile – søtsuget kommer ofte når du er trøtt. (Psst.. Enkelte opplever mer søtsug enn andre).
– Oscar Wilde skrev: «Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser!» Dette gjelder oss alle når det kommer til mat. Er vi sultne nok, spiser vi ofte det som gir rask og lettest energi; godterier og mat uten næring. Ikke la slik mat stå hjemme, da taper du, sier han, og fortsetter:

– Lær deg å spise når du er sulten. Spis all mat sakte, og kjenn på maten når du spiser den. Føler du at det er godt for kroppen? Ulempen, eller fordelen, med mat, er at det gir en øyeblikkelig gevinst ved at du føler deg vel i nuet. Det gjør godt, og en god følelse er vi alltid på jakt etter. Dette er beviset på at kropp og sinn er veldig samstemt, sier Kvalheim.

Mer info https://www.kk.no/helse/slik-tar-du-vare-pa-psyken-nar-du-skal-ned-i-vekt-70028495

Hvordan sette mål med Mental Trening

Ledelse – Mental Trener

Bli Mental Trener

Hvorfor velge PMT-utdannelsen
PMT-utdannelsen har som et mål at du skal få trygghet om din kompetanse. I tillegg får du verktøyene og modellene som setter deg i stand til å gjennomføre prosjekter i praksis. Med en mental trener-utdannelse får du kompetansen til å aktivere, provosere, og motivere andre personer til handlinger som gir resultater.

Mer info

Står stille i livet

Still deg selv disse spørsmålene

Hvis du føler at du står stille i livet, kan det være lurt å ta en ordentlig runde med deg selv om hva du kan gjøre for å endre situasjonen. Kvalheim har listet opp noen spørsmål du kan stille deg selv, og de er ment til å få deg til å reflektere over livssituasjonen din – og hva du aktivt kan gjøre for å forbedre den. Tenk på hva du ønsker å forbedre eller endre, og skriv gjerne svarene dine ned på et papir.
– Er du en av de som nå går og henter penn og papir og skriver ned dine svar, ja – da er du på rett vei, sier Kvalheim.

Hva har jeg gjort tidligere som har gitt meg mestringsfølelse? Hva føler jeg at jeg mestrer?
Hvordan prioriterer jeg ting som hjelper meg fremover nå?
Fokuserer jeg på hva jeg får til, eller er fokuset på hvilke hindringer jeg har?
Hva kan jeg aktivt gjøre for å få til det jeg ønsker meg?
Holder jeg på noe, eller noen, til det dukker opp noe bedre?
Venter jeg på at livet skal skje, uten å gjøre noe aktivt selv?
Er det noe sunt jeg liker veldig godt å spise, men sjeldent får tid til?

Du kan også melde deg på Målsettingsworkshop

Stiller du alltid opp for andre?

Vi ønsker å være en del av flokken. Mental trener Stein Kvalheim forklarer til KK at samvittighet ofte handler om at man ønsker å gjøre det rette, og når vi er usikker så har vi behov for å få dette bekreftet.
– Vi gjør ofte det vi tror andre vil. Også er vi redde for å gjøre feil. Sannheten er at alle går rundt og tenker på hva andre tenker om dem, den utryggheten er normal, sier han.
Det er ikke uvanlig å være redd for å misforstå og å bli misforstått. Vi tolker ansiktsuttrykkene på de rundt oss og trekker ofte feilaktige konklusjoner på bakgrunn av disse tolkningene. Dersom du er en av de som er redd for at du har sagt noe galt, så er du ikke alene om det. Vi ønsker å være en del av flokken og å bli akseptert av andre, forklarer Kvalheim.
– Det er jo egentlig en god egenskap å bry seg om andre. Men vi tenker for mye på hva andre tenker om oss. For noen gjør det at de ikke får sove fordi de tenker sånne tanker, og det er jo helt forferdelig.
Går du ofte rundt og er redd for hva andre tenker om deg og det du gjør, har Kvalheim et tips til deg; husk at folk ikke går rundt og tenker på deg. De har mer enn nok med å tenke på seg selv. Er du bekymret for hva andre mener råder han deg til å spørre dem rett ut.
– Spør om du har sagt noe feil. Del tankene med andre. Vondten forsvinner lettere hvis du gjør det. Er disse tankene vedvarende kan det også være lurt å oppsøke en profesjonell, sier han.

Les artikkel i KK

« Forrige 1 2 3 Neste »