Kveldsugla vs. morgenfuglen

Tekst: Svein Amund Åstebøl Hansen, Silje Sæle og Marie Lytomt Norum

Alarmen ringer mens det fortsatt er mørkt ute. Du vet at du snart skal ut i kulda for å dra deg bort på en alt for tidlig forelesning. Det er ikke rart at det frister mer å bli værende under den varme dyna.

I det minste kan du jo ligge der i ti minutter til. Ti minutter til kan vel ikke skade? Kanskje den første forelesningen ikke er så viktig likevel?

SE VIDEO: The Sound of Yawning

Kjenner du deg igjen i dette, er du nok et b–menneske. Den rake motsetningen til det perfekte a–menneske. Hun som står opp klokka seks i helgene og baker brød, samtidig som hun tar seg en løpetur.

Etter den friske og raske morgenen serverer hun det velduftende, ferske brødet til resten av syvsoverne i kollektivet.

Ifølge Folkehelseinstituttet karakteriserer 40 prosent av befolkningen seg som enten a–mennesker eller b–mennesker, mens den resterende delen mener de befinner seg et sted midt i mellom.

Morgenstund har gull i munn

Emil Buxrud studerer sosialantropologi på NTNU. Han står gladelig opp klokka seks om han har en tidlig forelesning, og han setter stor pris på en lang og rolig morgenstund med en stor kopp te med honning.

– Jeg er aktiv og engasjert i mye på fritiden, så jeg må få mye ut av dagen. Jeg liker å ha god tid om morgenen for å være på, ha tid til å lese aviser og bli klar for dagen. Drømmen er å få en time alene med avisen mens det er stille og mørkt ute, da er den perfekte morgenen der, sier han med et stort glis rundt munnen.

Den energifulle morgenfuglen forteller at han blir mer effektiv av å stå opp tidlig, og at han da får gjort mer i løpet av hele dagen.

– Står man opp sent er det alltid fire–fem ting man burde ha gjort, derfor liker jeg best å stå opp tidlig for å gjøre ferdig alt før klokka ti. Så kan jeg heller slappe av senere.

– Hva skiller a–mennesker fra b–mennesker?

– Det har nok litt med vilje å gjøre. Jeg har valgt å gjøre mye ekstra på fritiden som tvinger meg til det. Jeg har en personlighetstype som tar på seg mye ansvar, og da må jeg stå opp tidlig for å gjennomføre alt jeg har meldt meg på.

Negative vibber

Mens Emil spretter opp når alarmen ringer klokka seks, frister det ikke like mye med de lange, idylliske morgenstundene for førskolelærerstudenten Hallbjørn Hognestad.

– Hvis folk snakker til meg på feil morgen går det dårlig. Bare det å høre at folk har energi og prater om morgenen gir meg negative vibber, og da blir jeg sur og melder meg ut. I tillegg banner jeg veldig mye før jeg drar, forteller Hallbjørn humoristisk.

Han vil helst slumre i minst en halvtime hver morgen, med P2 som vekkerklokke.

– Jeg prøver å stå opp tre kvarter før skolen, men det kan variere. Jeg er veldig glad i å slumre.

Selv om morgenen ikke er Hallbjørns beste tid på døgnet, har han ingen ambisjoner om å endre søvnvanene.

– I bunn og grunn ville jeg ikke vært et a–menneske, selv om det hadde vært deilig noen ganger når jeg har det superhektisk på morgenen. Jeg har et stort sovehjerte, og det er deilig å sove om morgenen i stedet for å føle at man må stresse opp, konkluderer han.

Avhengig av kaffe

Både a–mennesket Emil og b–mennesket Hallbjørn er avhengige av flere kopper med kaffe for å komme seg gjennom dagen, men kaffen blir ikke konsumert på samme tid av døgnet.

– Etter frokost og et par kaffekopper begynner det endelig å putre litt bak i hodet mitt. I tillegg lager jeg en termokanne med kaffe som jeg drikker på bussen, og da er jeg klar til skole eller jobb, forteller Hallbjørn.

I motsetning til Hallbjørn drikker ikke Emil kaffe om morgenen, men det blir likevel gjerne åtte–ni kaffekopper i løpet av dagen likevel.

– Når jeg står opp klokka seks blir jeg ofte litt trøtt i løpet av dagen, og da trenger jeg litt kaffepåfyll. Jeg begynte å drikke kaffe allerede i barnehagen, så jeg har lagt til meg en litt dårlig vane der, innrømmer han.

Født sånn eller blitt sånn?

Helt fra barndommen av har Emil vært vant til å ha god tid på morgenen. Da han fortsatt bodde hjemme var det en daglig rutine å være med på familiesamlingen klokka syv.

Hjemme hos Hallbjørn måtte derimot foreldrene hale ham ut av senga flere ganger hver morgen for at han skulle rekke første time.

– Mamma var glad i å sove lenge hun også, så jeg vet ikke om døgnerytmen er mest påvirket av arv eller miljø, filosoferer Hallbjørn.

Ifølge Folkehelseinstittutet kan svaret ligge midt imellom. Den biologiske døgnrytmen vår påvirkes av både genetiske og miljømessige faktorer. b–mennesker skiller ut hormonet melatonin (natthormonet) på et senere tidspunkt på døgnet enn a–mennesker, og fører dermed til at b–mennesker «våkner» senere.

Tidligere trodde man at sosiale faktorer var den viktigste indikatoren for døgnerytmen vår. Nyere forskning viser nå at lys, både dagslys og kunstig lys, er den viktigste tidgiveren for døgnrytmen, skriver Psykologitidsskriftet.no

Forsinket søvnfase-syndrom

For enkelte kan det være et slit og et daglig mareritt å komme seg opp av senga, mens andre spretter lykkelig opp før vekkerklokka ringer.

Psykolog Ingvild Saksvik–Lehouillier ved NTNU har vært ansvarlig for bachelorprosjektet Døgnrytme, arbeidsvaner og mediebruk blant studenter. Hun mener det kan være vanskeligere for enkelte å komme seg opp tidlig.

– I forskningsprosjektet studerte vi døgnrytmeforstyrrelsen som heter «forsinket søvnfase–syndrom». De som er rammet sliter med å sovne før klokka to, og har problemer med å våkne om morgenen, forteller psykologen.

Norsk Helseinformatikk skriver at ca. 6 500 personer i Norge lider av syndromet. Saksvik–Lehouillier forteller videre at de i en spørreundersøkelse fant ut at rundt en tiendedel av befolkningen foretrekker å jobbe på kvelden.

– Noen er mest våkne på kvelden. Det betyr ikke nødvendigvis at de er late, men at de fungerer bedre på et annet tidspunkt. Både samfunnet og solas rytme er lagt opp til at man skal jobbe på dagen, og derfor er det oppsiktsvekkende at så mange liker best å jobbe på kveldstid.

Søvnproblemer påvirker immunforsvaret og våre kognitive egenskaper. Samtidig er mangel på søvn forbundet med økt risiko for depresjon, skriver Psykologitidsskriftet.

– Hvem er lykkeligst av a– og b–mennesker?

– Man blir lykkelig hvis man får gjøre det kroppen vil. Er du et a–menneske og kan leve etter det, vil du bli lykkeligere, mens b–mennesker blir lykkeligere hvis de kan sove litt lenger.

Selvdisiplin

Mentaltrener Stein Kvalheim mener at det er snakk om selvdisiplin om man klarer å komme seg opp om morgenen eller ikke. Han tror at de fleste vet veldig godt selv hva som skal til, og at det handler om å være bevisst på hva man gjør og planlegger.

– Det er ikke alle som liker å stå opp, fordi de tenker på at de har en stressende dag foran seg. Det mange gjør er at de kommer seg opp av senga for sent. Da får man et bilde av at morgenen er stress, som gjør det vanskeligere å stå opp neste dag igjen, sier han og legger til:

– Det er faktisk mange som er mer våkne om morgenen i helgene, fordi det da ikke er så mye en skal stresse med å rekke.

Kvalheim mener at vi til en viss grad selv avgjør om vi ønsker å være a–menneske eller b-menneske.

– Selv om vi faktisk er a- eller b-mennesker i mer eller mindre grad, så kan vi forsterke dette ved å sette merkelappen på oss selv. Enkelte sier de er b-mennesker fordi de har lyst til å sitte lenge oppe på kveldene etter en lang og hektisk dag. Det er koselig å sitte oppe på kveldene, men du må betale regninga på morgenen.

Mentaltreneren forteller likevel at han tror at noen er mer produktive på kveldene, og har en litt annen døgnsyklus enn andre. Som student var han selv treg på morgenen, og han ble først et a-menneske da han fikk barn.

– Jeg jobbet best utpå dagen, og slet med å komme meg opp om morgenen. Samtidig syntes jeg det alltid var greit å komme i gang tidlig, og når jeg først satt i forelesningene var jeg alltid til stede.

Et samfunn for a-mennesker

Det kan være belastende å være b-menneske i et samfunn som på mange måter er tilrettelagt for a-mennesker. Mange b-mennesker opplever det som nesten umulig å sovne tidlig nok om kveldene til å være opplagte om morgenen, skriver Folkehelseinstituttet.

– Hva tenker dere om at samfunnet er tilpasset a–mennesker?

– Det synes jeg ikke noe om, utbryter Hallbjørn flirende, men fortsetter:

– Det er digg å slutte tidligere på jobb, men det er enda bedre å ha litt ekstra tid på morgenen. Jeg liker å sitte lenge med frokost og ha tid til å summe meg.

Til tross for at samfunnet på mange måter er lagt opp til at vi alle skal være a–mennesker, er det likevel mer sosialt akseptert å fortelle at man liker å stå opp sent.

– Man setter lista høyt når man sier at man er et a–menneske. Et perfekt a–menneske står opp klokka syv og løper, og ingen klarer å gjøre det hver dag hele uka. Jeg kan jo ikke skryte av at jeg er Norges beste a-menneske, forteller Emil.

For selv om han er glad i lange morgenstunder på hverdagene, ser han alltid fram til å slappe skikkelig av om morgenen.

– Jeg gleder meg evig mye til helgene, når jeg kan sove lenge. Gleden av å gjøre mye i uka er at man kan slappe av i helgene. I lengden ville det stoppet opp hvis man aldri tar noen rolige dager.