Utbrenthet del 1 – folkesykdommen ingen har en kur mot

Dette er en tema-artikkel i 2 deler. Første artikkel (del 1) er «Utbrenthet – folkesykdommen ingen har en kur mot». Det er denne du nå leser. Her skal jeg omtale «fenomenet utbrenthet», og hvorfor vi må ta det på alvor. Andre artikkel (del 2) er «Hvordan få en som er utbrent tilbake i jobb» , og her går jeg nøyere inn på mine metoder.

Jeg har lenge ønsket å skrive innlegg om temaet utbrenthet. Artikkelen som trigget dette hos meg stod på trykk i VG før jul under tittelen: Ni tidlige tegn på at du blir utbrent.

I dette innlegget skal jeg kommentere det jeg nå vil omtale som den etablerte norske folkesykdommen, da utbrenthet som tilstand langt i fra er nytt lengre. Selv om det ikke er nytt: Det som ikke har forandret seg noe særlig er hvor farlig tilstanden fremdeles er. Ikke minst hvor ille det kan bli for den rammede hvis vi lar utbrentheten få utvikle seg.

Klikk her for mer info om hva jeg tilbyr

Blogg om mental helse

Før vi går videre inn på temaet utbrenthet: Jeg har nå begynt å blogge. Dette fordi jeg mener mental helse fremdeles er et uhyre tabubelagt tema. Derfor kjenner jeg på en trang til å kommentere en del av det jeg ser står skrevet i media på feltet. Dette fortalte jeg mer om i innlegget der jeg presenterte meg selv: Hei, mitt navn er Stein Kvalheim.

stein kvalheim kommenterer

Jeg kommer til å blogge om ulike ting her i bloggen. De gangene jeg skriver lengre innlegg om et spesifikt tema (slik som nå) kaller jeg spalten «Stein Kvalheim kommenterer».

Hvorfor blir vi utbrente?

I løpet av de siste 15 årene har jeg hatt mange kunder hos meg med utbrenthet. Per dags dato har jeg alltid funnet sideårsaker til situasjonen til den enkelte. Det er oftest en situasjon som kombinerer jobb og det private, hvor én enkel sak ikke fremtrer alene. Med et par grusomme unntak: mobbing og trusler.

I tillegg til mobbing og direkte trusler (ofte via sosiale plattformer på nettet), som kan være en delårsak, er det på jobb ofte utrygghet, kompetansemangel, samarbeidsproblemer, uløselige jobbutfordringer, manglende støtte og manglende relasjoner som er årsaken.

På det private plan er utfordringer med sine barn (sykdom av ulike årsaker), ektefelle, utfordringer med det offentlige og private pågående konflikter.

Felles for de alle er at de oppfattes uendelige og uløselige – og svært mentalt utmattende.

LES OGSÅ: Stilt overfor et umulig valg? Her er 7 spørsmål du bør stille deg selv

Tegn til utbrenthet – er det så enkelt?

VG omtaler i artikkelen ni tegn til at du står i fare for å bli utbrent, men jeg vil her omtale dette i et samlet avsnitt. Utbrenthet skjer underveis som små depresjoner, noen kortvarige, andre over lengre tid – årsakene er forskjellige. Det er som små vulkanutbrudd i personens eksistensområde.

Det er ulike kontekster på ulike områder som spiller inn. Oftest er det jobben som får skylden, men det er langt fra kun jobben alene som er årsaken. Heller ikke jobb-belastningen alene, men andre faktorer på jobben.

Photo by Ben White on Unsplash


Media gjør utbrenthet til en misforstått sak: det er ikke en sykdom i seg selv, det er en beskyttelse mot å bli virkelig syk. Det er kroppen som tvinger deg til ro for at du ikke skal utsettes for det som kan være farlig. Midt oppe i situasjonen er det akkurat evnen til å se, føle og forstå hva som skjer som er satt til side, og dette har pågått over lengre tid, helt til den det gjelder blir karakterisert som utbrent.

At du blir utbrent skyldes rett og slett en overbelastning – en mental overbelastning som kan forstyrre kropp og sinn sitt samspill og gjensidige avhengighet.

«Psykologien» vi skal finne ut av er: Hva er årsaken til denne tilstanden hos denne pasienten eller blivende pasient (vi skal enten fjerne personen som pasient eller hindre at det blir en pasient).

Assistere fastlegen

Her må vi coacher, psykologer og mentale trenere tre inn på banen.

Personer i denne situasjonen vil gjerne ikke kle av seg til en fremmed «tilfeldig» allmennpraktiserende lege. Dette henger sammen med skamfølelsen: De føler at de er selv skyld i situasjonen og det er ikke noe eller noen andre som kan hjelpe til med å løse situasjonen.

Det er flaut å være så hjelpesløs og samtidig måtte innrømme ytterligere svake sider av seg selv. Du vil bare at utbrentheten skal gå over, slik at du våkner opp igjen en dag, og at alt er i orden.

Klikk her for mer info om hva jeg tilbyr

LES OGSÅ: 2018: Omtale og sitater i KK 

Motstand fra omgivelsene

Grunnen til motstand fra omgivelsene er at den som er utbrent både ser ut og virker friske, noe som forhindrer passiv støtte fra omgivelsene. Istenden hører én «du greier vel det?» – nettopp fordi de som er utbrente ser friske ut for andre.

Photo by Kevin Grieve on Unsplash

Stor arbeidsbelastning: ikke årsaken

Etter min erfaring vil ingen bli utbrent på jobben av stor arbeidsbelastning. Personen vil enten bare sovne av utmattelse og/eller spise masse energirik mat for å få gjort mer. Noe som i seg selv ikke er mental overbelastning, selv om personen vil skaffe seg høyst reelle sykdomsbilder grunnet feil livsførsel.

Tidligere tider jobbet mange 12 timer hver dag, men utbrenthet fantes ikke.

Så hvis overbelastning på jobben ikke skaper utbrenthet, hva skaper det da?

«Problematiske» pasienter.

De utbrente pasientene er ofte problematisk for fastlegen å jobbe med, de føler seg friske i hodet, klar for alt, det er bare kroppen som trengs å fikses. De regner med at dette skal en lege greit fikse med noen piller og blir både irritert og oppgitte over legen sin som ikke er i stand til å gjøre dem friske igjen.

De regner med at dette skal en lege greit fikse med noen piller og blir oppgitte over sin lege som ikke er i stand til å gjøre dem friske igjen.

Neste innlegg her i bloggen blir en forlengelse av dette, hvor jeg skal omtale:

Hvordan få en som er utbrent tilbake i jobb, og her går jeg nøyere inn på mine metoder knyttet til disse pasientene.

Nå vil jeg si dette (og det er ikke ment å frata noen retten til å være sliten på noen måte):

Ofte psykologisk

Det er på jobben folk kollapser, hentes med sykebil og legges inn på sykehus, der finner de ikke noe på alle prøvene som blir gjennomført. Hjertet er normalt, blodprøvene er normale – men allmenntilstanden er mindre bra. Da kan det, rett og slett, være psykologisk.

Hvem har skylden?

Legen?

Sjefen?

Noen må få skylden – og pasienten oppsøker legen i frustrasjon, men legen kan ikke finne noen «skyld». Dette blir frustrerende for pasienten, men også for legen – som kan ane at dette er psykologisk, men da vet at dette er utenfor han eller hennes felt. Etter legebesøket går pasienten, som legen vanskelig har kunnet behjelpe med medikamenter, derfra skuffet – og føler seg ikke sett, tatt på alvor eller hørt. I tillegg er det ofte slik at situasjonen kan oppleves som fysisk for en som er utbrent, selv om den i utgangspunktet ikke er det.

I slike tilfeller må pasienten få hjelp fra en kompetent og erfaren psykolog, mental trener eller coach. Kartlegg alle sider av vedkommende sitt liv, og alle involverte i den private og jobbmessige sfære.

Må ta det psykologiske på alvor

Selv om det er psykologisk, så skal vi ta det på alvor. Det er ikke bare fysiske plager som må behandles. Vi som skjønner at noe er galt vet at du bør oppsøke hjelp så fort som mulig, det er ikke lurt å utsette beslutning om å få hjelp. Det kan i noen tilfeller være en midlertidig overbelastning, men da er det viktig å sette grenser for hvordan og når situasjonen kommer til å endre seg.

Første bud når jeg begynner å jobbe med den som er i ferd med å bli utbrent eller er blitt utbrent, er å sikre at de selv forstår alvoret de har kommet inn i.

Klikk her for mer info om hva jeg tilbyr

Lite forskning på utbrenthet

Til slutt vil jeg si at utbrenthet som felt er et område som det er lite forsket på, noe som er én av grunnene til at dette har blitt en fellesbetegnesle for en litt uhåndgripelig «tilstand». Vi snakker her om en tilstand av overbelastning av ulik art, men som alle setter pasienten ut av stand til å jobbe og hvor hvile er «kuren» for symptonene, slik VG-artikkelen også påpeker.

Mitt råd her er: Vær tålmodig, det kreves en langsiktig og god relasjon med 100% tillit. Den som er utbrent må ha noen de stoler på rundt seg, som har kompetanse nok til å hjelpe dem gjennom prosessen. For dette er en prosess, som kan og vil oftest ta mange måneder – 8 til 12 måneder med riktig jobbing.

Involver gjerne sjefen på jobben, partner og eventuelle andre nære relasjoner, det er viktig at de passivt aktivt støtter prosessen og legger til rette for at pasienten får reell hvile.

Hvordan skal vi hjelpe en som er utbrent tilbake igjen? Mine metoder på hvordan jeg jobber med pasienter som er utbrente, skal jeg gå inn på i neste blogginnlegg. For selv om tittelen på dette innlegget heter «Folkesykdommen ingen har en kur mot», så mener jeg at terapauter, gjennom riktig behandling og fremgangsmåte, kan komme svært langt mot et resultat som en person kan fungere videre med (kravspesifikasjon).

Har du innspill til saken? Kommenter gjerne i kommentarfeltet.

Til bloggforsiden

Click Here to Leave a Comment Below

Leave a Reply: