fbpx

Stein Kvalheim AS

Utbrenthet del 2: Hvordan få en som er utbrent tilbake i jobb

Jeg, Stein Kvalheim, forklarer her mer detaljert rundt min arbeidsmetodikk og fremgangsmåte knyttet til utbrente pasienter. 

Dette er en tema-artikkel i 2 deler. Første artikkel (del 1) er:

Jeg anbefaler deg å starte med del 1 som tar for seg fenomenet utbrenthet.

Utbrenthet del 1 – folkesykdommen ingen har en kur mot

Hvile og ro

Som vi avsluttet med i del 1, all behandling må gjøres gjennom hvile. Dette er hovedregelen, selv om noen får andre problemer med dette underveis. Stillstand er for noen en krise i seg selv, dette oppstår sjeldent, men krever avansert terapautiske tiltak for å endre personens mønster/tro/verdier som hevder et behov for å være aktiv. Det kan forlenge sykeperioden hvis dette ikke blir uttalt og derved ikke blir behandlet.

Innenfor behandlinger vil det være individuelle avvik. Vi er jo ulike som mennesker, men erfaringsmessig er punktene nedenfor viktige for å få pasienten tilbake på jobb igjen. Ikke minst for å evne å utføre sine oppgaver uten å måtte bli utbrent igjen på en senere tidspunkt.

darshan-patel-_L8d_MN1l_o-unsplash

Vil du ta en prat om utbrenthet med Stein Kvalheim?

Stein Kvalheims metodikk og fremgangsmåte:

Her forklart etter fasene innledning, underveis og mot slutten.

Innledning

1) Få aksept fra pasient. 2) Gjør klare avtaler og 3) Ta over som faglig hjelper.

Rammene må klargjøres, første bud er å sikre at kropp og sinn får visshet og trygghet om at hjelp vil være tilstede gjennom hele prosessen.

  1. Perspektivet for behandlingen: Det gjøres klart for den sykemeldte at det er behov for en sikring på 6-8 måneder før det er snakk om å gå på jobb igjen.

  2. Avgjørelser for tilbakeføring på jobb skal ivaretas av lege/behandler. Ofte vil en pasient selv oppleve seg klar for å gå på jobb altfor tidlig (les, dårlig samvittighet).

  3. Skjerme pasienten fra vanlig relasjon med familie, nære venner og kutte alle bånd med ledere og arbeidsplass. Ha gjerne avklaringsmøte med de involverte.
    (De kan alle innvirke på prosessen ved å forholde seg mest mulig passive).

  4. Avtal jevnlige samtaler, prosessen må overvåkes.

  5. Miljøskifte: Jeg ber dem låne/leie en hytte der de kan tilbringe tid alene i ca tre uker.
    Regelen er; ute av syne er ute av sinn. Kroppsbevisstheten må få ro, slik at den som er utbrent får en viss kontakt med seg selv igjen.

 

Underveis

Det er ikke lett å jobbe aktivt med en utbrent, da den terapautiske fremgangen/effekten er satt i «slow motion». Ulidelig for en behandler som vil ha quick fix resultater og for å få rask feedback fra pasienten. Det er 9 skritt frem og 8 tilbake de første månedene. Det er ikke fordi du er en dårlig coach/behandler, men den du jobber med er ikke i stand til motta kognitivt på samme linje med hva andre ellers vil være i stand til.

  1. Du må utøve toleranse, stå i det, ivareta pasientens økologi, hold ut selv om det ikke ser ut til at det du sier blir oppfattet. De er også ofte mindre deltagende enn du som terapeut skulle ønske. Hun/han er fokuset, ikke legen eller behandleren.

  2. Gi undervisning om psykologien. Kunnskap er nøkkelen til pasientens mentale fremtid – dette er en gylden mulighet til store endringer. 

  3. Takknemlighet: De fleste som har vært igjennom en slik prosess gir uttrykk for en stor takknemlighet. Mange sier følgende «Dette har vært en veldig god erfaring, hadde jeg ikke vært utbrent så hadde jeg ikke fått vite alt det jeg vet nå». Den behandlede gir utbrentheten «æren» for at de har fått et løft i livet sitt. Noe som er sant og en nødvendighet.
    Kunnskap er makt – over eget liv.

  4. Innfør nye rutiner i pasientens hverdag. Mangel på gode og nyttige rutiner er en bakenforliggende årsak til utbrenthet.
heather-morse-9m33VjIR1hk-unsplash

Stein Kvalheims metodikk og fremgangsmåte: Mot slutten og endelig tilbake i jobb

Det er tre hovedbetingelser som skal være oppnådd før den utbrente kan tre inn i sluttfasen:

  1. Kunnskap om sin egen situasjon og hvordan håndtere den videre.

  2. Riktige terapautiske endringer og mentale teknikker som ivaretar pasienten på lang sikt, bedret kommunikasjon og samhandlingsstrategier med andre.

  3. Nye atferds- og arbeidsstrategier, samt rutiner som sikrer fokus og fjerner støy både i det private og på jobb.

Her er slik jeg gradvis lar vedkommende tre inn i denne fasen:

  • Test av pasienten, la pasienten være på jobb 50% en uke, 2 uker 100% sykemeldt.
  • Deretter 50% to uker og 100% sykemeldt i 2 uker.

Om alle forhold er tilrettelagt, og nye arbeidsrutiner følges, så kan det innføres 50-80% sykemelding i 2-3 uker før en kan melde om 100% friskmelding og en bedre og dyktigere medarbeider tilbake på jobb.

«Psykologien» vi skal finne ut av er: Hva er årsaken til denne tilstanden hos denne pasienten eller blivende pasient (vi skal enten fjerne personen som pasient eller hindre at det blir en pasient).

Assistere fastlegen

Her må vi coacher, psykologer og mentale trenere tre inn på banen.

Personer i denne situasjonen vil gjerne ikke kle av seg til en fremmed «tilfeldig» allmennpraktiserende lege. Dette henger sammen med skamfølelsen: De føler at de er selv skyld i situasjonen og det er ikke noe eller noen andre som kan hjelpe til med å løse situasjonen.

Det er flaut å være så hjelpesløs og samtidig måtte innrømme ytterligere svake sider av seg selv. Du vil bare at utbrentheten skal gå over, slik at du våkner opp igjen en dag, og at alt er i orden.

Derfor opplever jeg, med litt vedmot, at det tøffeste faktisk er å stå hele løpet ut. Å bli. Når det gjør mest vondt, og når du tenker “dette gidder jeg ikke mer”. Det er nettopp da noen faller av. De som blir derimot, og gjennomfører hele 18-mnd løpet (1 år + 6 mnd), får enormt tilbake for sin standhaftighet.

Ønsker du coaching?

Jeg har hjulpet et par tusen mennesker i mange forskjellige livssituasjoner gjennom coaching. 

Har du lest denne?

Prestasjonsmannen

Har du innspill til saken? Kommenter gjerne i kommentarfeltet.